søndag 21. oktober 2007

Tøffheten slår til!

21. oktober 2007

Her henger jentene fortsatt med! Vi leser og leser, men har funnet rytmen i den nye hverdagen. Vi har kommet over halvveis i oktober, og det er ufattelige knappe to måneder til vi er hjemme i kalde Norge igjen. Forrige uke kom to lærere fra HiNT på besøk; Aashild og Gertrud. Med seg hadde de....tam tam tam: BRUNOST OG NORWEGIA!! Ubeskrivelig etterlengtet! Nowegian ble borte forholdvis fort, ikke alle har lært å skjære like pent av osten, til andres store forargelse. Heldigvis er Evjensfolka like glad i ost, sier jeg.. Denne uka har de vært med oss i vår Hawaiianske hverdag oppe på Loa Campus, Hawaii Pacific University.

Vi utforsket en ny strand; Turtle Bay ei helg. Veldig godt å slappe av en HEL dag! Vi var også ute og spiste middag med Aasild og Gertrud. De ser ut til å trives her, selv om forkjølelsen har satt ett bitt i et svenskt immunforsvar.


Turtle Bay og Trønderbataljo'n...

Har også fått litt kulturell input etter et besøk på museum med senior'n min. =)

Det er fortsatt mye vi ikke har sett og opplevd her, men i helga tok Sinead og Birgitte saken i egne hender. Vi dro på fallskjermhopping! =) Dette har vært en drøm siden jeg var lita, og nå var det endelig tid for å sette den ut i virkelighet. Vi var oppe alt for tidlig for å vent
e på en buss alt for lenge, før vi kom oss til Waikiki, hvor vi møtte Aashild og Torkild. Der ble vi hentet at shuttel, som tok oss med på North Shore, og Dillingham Airfield. Det kriblet nok i alle mager da vi gikk ut av bilen.

Etter en aldri så liten kontraktskriving på ca 6 sider, kunne vi vente på våre intruktører. Etterhvert fikk vi på oss seler alle mann, og var klar for å dra. Opp i lufta bar det, med et lite blått fly.
Var utrolig spent ettersom vi kom høyere og høyere. 3500 meter oppe mente piloten at nok var nok, vi måtte ut. Første kvinne var Aashild. Er utrolig imonert over å ha vært med i samme hoppelag som denne dama. 60 år og uredd, det står det respekt av.
"Der dro Aashild" tenkte jeg mens jeg så Aashild forsvant ut av flyet.. Så var det Sinead.. "I'm a little bit nervous" hører jeg jenta si, og mens jeg roper: "Gla i dæ Sinead", er hun også borte.. Da var tiden inne..

Ut mot åpningen bar det, kameramannen satt allerede som Spiderman på utsiden av flyet og ventet. Rakk å tenke: "Åh kjære!!!!", gi et noget nervøst smil til kamera, og så falt vi.. Det nervøse smilet forsvart fort. Dette var UBESKRIVELIG!!! Rett og slett helt fantastisk å falle i nesten 200km/t ned mot skylaget under oss.. Blå himmel og sol, ut med armene, vinke til kamera, og bare kjenne farten.. I skylaget var det kaldt, men det var fort unnagjort. Så så vi bakken, sjøen og plutselig var skjermen utløst, det ble et lite trekk oppover, og vi kunne dale ned. Great! =) Litt spin og utsiktsnyting før vi satte kursen mot landingsbanen. Aashild og Torkild var allerede nede. Landingen gikk strålende, landa med det breieste smilet jeg noen gang har sett. Venta på Sinead og etter ellevill klemming, kunne vi gå tilbake til basen. Der fikk vi tatt av utsyr og utlevert sertifikat. Ventet på bilder og video, og satte oss i shuttelen som fraktet oss tilbake til Waikiki, alle med store smil rundt munnen. =)Flere bilder av fallskjermhoppinga på Facebook og Space.

Men opplevelsen har sin pris, nå har jeg blitt forkjøla. Jaja, Tone har hatt av sorten fra tidligere, så det ligger vel i kortene at noen av oss andre her i huset også ville få det. Flere av de andre nordmennene her har også hatt influensa, men høstsyk hadde vi nok blitt hjemme i Norge også.
Tone og jeg teller dager til vi får besøk; Tone av søstra og tremenning, jeg av pappa, søster og Stein. I desember kommer kjæresten Ole på besøk til Tone, hun er mest opptatt av å finne riktig hotell til dem for tiden.. Marit venter også besøk i november, av familien sin. Så vi gleder oss hele gjengen, bortsett fra Sinead som savner sine.

Ellers er det lite og melde, forholdene på lesesalen er på det gamle. Her snakker vi snart faste plasser... Noen eksamener er unnagjorte, men nye venter. Kommende uke er det Gerontologi og en test i Mental Health, pluss en del småsnacks i tillegg.

Hilser til alle! Aloha and good night.





1 kommentar:

Fjortausa sa...

hei hei kjære søs!!! Æ må sei at ho litjtupp e aildeles toilått... d ha itj verre mæ som ha gjevve mæ ut på ein sånn flyvetur... Ho har no d breiast smile æ nån gång kainn kom i hau å he sjett på ho.. ha d itj verre for øran så ha vel smile gått roindt haue... Men æ e mækti imponert og stolt åver at du e søster mi... Men du fe itj me mæ på nå sånt når åss kjæm neover... d e no heilst sånn at ho storesøs må ha bægge fotan godt planta på jorda, mea ho litjtupp fløtte dæm litt høgar å længer einnj mæ... Æ sjer fram t å kom å besøk dæ... bærre 9 daga att d vi lette fra værnes me nasn vendt mot Hawaii... vi snakkes.. klem Storesøs Åshlild