To uker i en fei..

Søndag 30.september 2007

Puh.. Her fyker dagene forbi.. Siste blogg omhandlet tiden da veijtongan møtte veggen. Veggen er tydeligvis laget av solid materiale.. Den er nemlig ikke til å rikke.. Vi har hatt to intense skoleuker på Hawaii, men enda godt at de er unnagjort.. Den store stygge ulven har i denne tiden vært psykologi, en støggstor medikamenttest har nemlig lagt en enda større demper på vår tilværelse her i paradis. Klassifisering av 70 ukjente medikamenter, vite symptomer, bivirkninger og behandling har vært vår hverdag nå i to laaaange uker. Den må nemlig bestås med 80% riktig, hvis ikke kan du få et andre forsøk - og da må du ha den nette sum av 90%. Skulle du da være så uheldig å stryke for andre gang; farvel Hawaii. Da stryker du nemlig i 2 fag, noe som gjør at antall credits blir for lav, og da vil ikke Sam ha deg her i paradis lengre.. Må være en viktig mann denne Sam, har ikke sett han foreløpig, men det sies at han er av følgende utseende (bildet til høyre), og kan nok være ganske overbevisende...

I ren frykt for Sam-mannen, har vi hatt følgende praksis: Opp alt for tidlig for å lese på biblioteket, dra på skolen til 18.00 og ha forelesninger, og dra hjem og legge seg etterpå har vært vår hverdag. Bortsett fra lørdag 22. september, da nesten alle veijtongan delte sin dyrebare tid med de som gikk for sult.. Walk for hunger ble arrangert nede ved stranda, og kl 05.45 stod vi som noen spøkelser der nede for å gi en hånd i arrangeringen. Så var det tilbake til lesingen.. Men en gang måtte det jo ende, mente vi.. Joda, tirsdag 25.september var dagen da vi, etter å ha levd som noen nerder på biblioteket, kunne puste lettet ut etter en siste 45 minutter intensiv psykiatrisk tenkning. Alle i The Atkinson Family ble rimelig fornøyde med resultatet, og vi kunne puste lettet ut da vi forlot sykehuset. Det var da.. Nå innser vi hvilke andre fag vår nerdetilværelse har gått utover.. Det var jammen meg ingen Byggmakker- vegg vi møtte her...

Men, vi regner med at det ordner seg for snille snekkere (eller piker), og vi har jammen meg bestemt oss for at veggen skal ned, hamres det som hamres må. Sannelig har vi ikke gjort unna andre tester og, men forberedelsene til disse har vært av varierende kvalitet, men for all del..

For dere som mener og tro at vi sitter her solbrune og blide, så kan det nevnes at vi på lørdag innvilget oss en dag på stranden, i overskyet vær.. Rett og slett for å lese Harry Potter og lage god PR for lokalavisa Selbyggen, som både Snillfjord og Selbu er godt kjente med, av ulike grunner... Men, det var godt å komme seg litt unna, etter å ha sittet å pleiet vår blendende brunfarge på biblioteket de siste to - tre ukene.. Riktig så brune er vi... =(På kvelden tok noen seg en skikkelig fest.. God, gammeldags førrefæst i leiligheten, med karaoke, fotoshoot, swingdansing og vømmøl. =) Flott... Enkelte er særlig godt fornøyde med gnagsår- resultatet etter utferdselen.. Jaja, hva kan en forvente.. Har vel ikke akkurat slitt finskosålene etter at vi startet skolen.

Men, Snillfjord rakk en tur i dyreparken med senioren sin på fredag. Her finnes elefanter, løver og tigre.. Og nå lurer hun svært på hvordan hun skal få med meg Selbu dit, da jeg er redd fuglefobien setter en stopper for dyreparkbesøk i nærmeste framtid.. Selv en due kan sette slike stoppere..

Snillfjord merker at hun savner en god, gammeldags, norsk høst - en fin en, vel og merke. Det begynner å bli et så stor savn at hun var helt sikker på at det var snø hun kunne se på de Hawaiianske fjell tidlig en morgen.. Nemlig, så sannsynlig i 30 grader.. Vel vel, mulig det er kun høst og lite julestemning når vi atter setter våre gangsårføtter på trøndersk jord igjen - som for så vidt er Snillfjords største frykt med tanke på hjemkomsten må vite..

Vi går en like spennende uke i møte, med en test i gerontologi på programmet, logger, refleksjoner og en diiiger psykologioppgave. Riktig ferieuke altså, i forhold til tidligere tilværelser.
Aloha for denne gang =)