Tøffheten slår til!

21. oktober 2007

Her henger jentene fortsatt med! Vi leser og leser, men har funnet rytmen i den nye hverdagen. Vi har kommet over halvveis i oktober, og det er ufattelige knappe to måneder til vi er hjemme i kalde Norge igjen. Forrige uke kom to lærere fra HiNT på besøk; Aashild og Gertrud. Med seg hadde de....tam tam tam: BRUNOST OG NORWEGIA!! Ubeskrivelig etterlengtet! Nowegian ble borte forholdvis fort, ikke alle har lært å skjære like pent av osten, til andres store forargelse. Heldigvis er Evjensfolka like glad i ost, sier jeg.. Denne uka har de vært med oss i vår Hawaiianske hverdag oppe på Loa Campus, Hawaii Pacific University.

Vi utforsket en ny strand; Turtle Bay ei helg. Veldig godt å slappe av en HEL dag! Vi var også ute og spiste middag med Aasild og Gertrud. De ser ut til å trives her, selv om forkjølelsen har satt ett bitt i et svenskt immunforsvar.

Turtle Bay og Trønderbataljo'n...

Har også fått litt kulturell input etter et besøk på museum med senior'n min. =)

Det er fortsatt mye vi ikke har sett og opplevd her, men i helga tok Sinead og Birgitte saken i egne hender. Vi dro på fallskjermhopping! =) Dette har vært en drøm siden jeg var lita, og nå var det endelig tid for å sette den ut i virkelighet. Vi var oppe alt for tidlig for å vente på en buss alt for lenge, før vi kom oss til Waikiki, hvor vi møtte Aashild og Torkild. Der ble vi hentet at shuttel, som tok oss med på North Shore, og Dillingham Airfield. Det kriblet nok i alle mager da vi gikk ut av bilen.

Etter en aldri så liten kontraktskriving på ca 6 sider, kunne vi vente på våre intruktører. Etterhvert fikk vi på oss seler alle mann, og var klar for å dra. Opp i lufta bar det, med et lite blått fly.
Var utrolig spent ettersom vi kom høyere og høyere. 3500 meter oppe mente piloten at nok var nok, vi måtte ut. Første kvinne var Aashild. Er utrolig imonert over å ha vært med i samme hoppelag som denne dama. 60 år og uredd, det står det respekt av. "Der dro Aashild" tenkte jeg mens jeg så Aashild forsvant ut av flyet.. Så var det Sinead.. "I'm a little bit nervous" hører jeg jenta si, og mens jeg roper: "Gla i dæ Sinead", er hun også borte.. Da var tiden inne..

Ut mot åpningen bar det, kameramannen satt allerede som Spiderman på utsiden av flyet og ventet. Rakk å tenke: "Åh kjære!!!!", gi et noget nervøst smil til kamera, og så falt vi.. Det nervøse smilet forsvart fort. Dette var UBESKRIVELIG!!! Rett og slett helt fantastisk å falle i nesten 200km/t ned mot skylaget under oss.. Blå himmel og sol, ut med armene, vinke til kamera, og bare kjenne farten.. I skylaget var det kaldt, men det var fort unnagjort. Så så vi bakken, sjøen og plutselig var skjermen utløst, det ble et lite trekk oppover, og vi kunne dale ned. Great! =) Litt spin og utsiktsnyting før vi satte kursen mot landingsbanen. Aashild og Torkild var allerede nede. Landingen gikk strålende, landa med det breieste smilet jeg noen gang har sett. Venta på Sinead og etter ellevill klemming, kunne vi gå tilbake til basen. Der fikk vi tatt av utsyr og utlevert sertifikat. Ventet på bilder og video, og satte oss i shuttelen som fraktet oss tilbake til Waikiki, alle med store smil rundt munnen. =)Flere bilder av fallskjermhoppinga på Facebook og Space.

Men opplevelsen har sin pris, nå har jeg blitt forkjøla. Jaja, Tone har hatt av sorten fra tidligere, så det ligger vel i kortene at noen av oss andre her i huset også ville få det. Flere av de andre nordmennene her har også hatt influensa, men høstsyk hadde vi nok blitt hjemme i Norge også.
Tone og jeg teller dager til vi får besøk; Tone av søstra og tremenning, jeg av pappa, søster og Stein. I desember kommer kjæresten Ole på besøk til Tone, hun er mest opptatt av å finne riktig hotell til dem for tiden.. Marit venter også besøk i november, av familien sin. Så vi gleder oss hele gjengen, bortsett fra Sinead som savner sine.

Ellers er det lite og melde, forholdene på lesesalen er på det gamle. Her snakker vi snart faste plasser... Noen eksamener er unnagjorte, men nye venter. Kommende uke er det Gerontologi og en test i Mental Health, pluss en del småsnacks i tillegg.

Hilser til alle! Aloha and good night.

To uker i en fei..

Søndag 30.september 2007

Puh.. Her fyker dagene forbi.. Siste blogg omhandlet tiden da veijtongan møtte veggen. Veggen er tydeligvis laget av solid materiale.. Den er nemlig ikke til å rikke.. Vi har hatt to intense skoleuker på Hawaii, men enda godt at de er unnagjort.. Den store stygge ulven har i denne tiden vært psykologi, en støggstor medikamenttest har nemlig lagt en enda større demper på vår tilværelse her i paradis. Klassifisering av 70 ukjente medikamenter, vite symptomer, bivirkninger og behandling har vært vår hverdag nå i to laaaange uker. Den må nemlig bestås med 80% riktig, hvis ikke kan du få et andre forsøk - og da må du ha den nette sum av 90%. Skulle du da være så uheldig å stryke for andre gang; farvel Hawaii. Da stryker du nemlig i 2 fag, noe som gjør at antall credits blir for lav, og da vil ikke Sam ha deg her i paradis lengre.. Må være en viktig mann denne Sam, har ikke sett han foreløpig, men det sies at han er av følgende utseende (bildet til høyre), og kan nok være ganske overbevisende...

I ren frykt for Sam-mannen, har vi hatt følgende praksis: Opp alt for tidlig for å lese på biblioteket, dra på skolen til 18.00 og ha forelesninger, og dra hjem og legge seg etterpå har vært vår hverdag. Bortsett fra lørdag 22. september, da nesten alle veijtongan delte sin dyrebare tid med de som gikk for sult.. Walk for hunger ble arrangert nede ved stranda, og kl 05.45 stod vi som noen spøkelser der nede for å gi en hånd i arrangeringen. Så var det tilbake til lesingen.. Men en gang måtte det jo ende, mente vi.. Joda, tirsdag 25.september var dagen da vi, etter å ha levd som noen nerder på biblioteket, kunne puste lettet ut etter en siste 45 minutter intensiv psykiatrisk tenkning. Alle i The Atkinson Family ble rimelig fornøyde med resultatet, og vi kunne puste lettet ut da vi forlot sykehuset. Det var da.. Nå innser vi hvilke andre fag vår nerdetilværelse har gått utover.. Det var jammen meg ingen Byggmakker- vegg vi møtte her...

Men, vi regner med at det ordner seg for snille snekkere (eller piker), og vi har jammen meg bestemt oss for at veggen skal ned, hamres det som hamres må. Sannelig har vi ikke gjort unna andre tester og, men forberedelsene til disse har vært av varierende kvalitet, men for all del..

For dere som mener og tro at vi sitter her solbrune og blide, så kan det nevnes at vi på lørdag innvilget oss en dag på stranden, i overskyet vær.. Rett og slett for å lese Harry Potter og lage god PR for lokalavisa Selbyggen, som både Snillfjord og Selbu er godt kjente med, av ulike grunner... Men, det var godt å komme seg litt unna, etter å ha sittet å pleiet vår blendende brunfarge på biblioteket de siste to - tre ukene.. Riktig så brune er vi... =(På kvelden tok noen seg en skikkelig fest.. God, gammeldags førrefæst i leiligheten, med karaoke, fotoshoot, swingdansing og vømmøl. =) Flott... Enkelte er særlig godt fornøyde med gnagsår- resultatet etter utferdselen.. Jaja, hva kan en forvente.. Har vel ikke akkurat slitt finskosålene etter at vi startet skolen.

Men, Snillfjord rakk en tur i dyreparken med senioren sin på fredag. Her finnes elefanter, løver og tigre.. Og nå lurer hun svært på hvordan hun skal få med meg Selbu dit, da jeg er redd fuglefobien setter en stopper for dyreparkbesøk i nærmeste framtid.. Selv en due kan sette slike stoppere..

Snillfjord merker at hun savner en god, gammeldags, norsk høst - en fin en, vel og merke. Det begynner å bli et så stor savn at hun var helt sikker på at det var snø hun kunne se på de Hawaiianske fjell tidlig en morgen.. Nemlig, så sannsynlig i 30 grader.. Vel vel, mulig det er kun høst og lite julestemning når vi atter setter våre gangsårføtter på trøndersk jord igjen - som for så vidt er Snillfjords største frykt med tanke på hjemkomsten må vite..

Vi går en like spennende uke i møte, med en test i gerontologi på programmet, logger, refleksjoner og en diiiger psykologioppgave. Riktig ferieuke altså, i forhold til tidligere tilværelser.
Aloha for denne gang =)

Ai ai..ferien er over...

Vi er i gang med skolen, og første uka gikk jo fint, med bare to dager skole. Denne uka startet vi med å delta på Community service, noe vi må gjennom Gerontology-praksisen. Tilsammen skal vi ha max 7 timer "samfunnstjeneste" og 12 timer med en senior vi skal finne oss. Praksisen her er helt forskjellig fra Levangers, noe som gjør av vi bare gjør som vi får fortalt. Mandags samfunnstjeneste bestod av å assistere en helseorganisasjon med å kontrollere blodtrykk på et boligsenter for eldre. Kveldens forelesning var avlyst, så vi dro skuffet hjem og måtte desverre ta til takke med en shoppingrunde og Grey's..
Resten av uka har også vært skole og sånt... Etter tidligere utskeielser i helgene har vi også bestemt oss for å ta saken i egne hender, og blitt med på AA- møter. Nei, egentlig ikke.. Vi er pålagt av psykologilæreren å delta på 3 AA- møter dette semesteret og skrive en oppgave om dette temaet. Hawaii er nemlig et sted hvor alkoholismen har krevd sine ofre, og med et ukentlig antall møter på ca 300 så sier det sitt.

Arbeidmengden på skolen har plutselig gått opp for oss trøndere, i forrige uke så alt lyst og flott ut.. Denne filosofien er lagt litt på hylla nå.. Her er det ikke snakk om å hvile på lauvbærene.. Har forresten Hawaii lauvbær..? Og hvor kan de finnes...? Vel, lauvbær eller ei, arbeidsmengden har økt betraktlig og vi begynner å se innse at vi er studenter. Det faget som krever mest tid og innsats er Psykiatri.. Om 2 uker har vi en medikamenttest som setter en stopper for alt gøy framover.. klassifisering av 70 medikament vi aldri har hørt om, bivirkninger og symptomer- lauvbærene kan bare brenne... Samtidig har universitetet en forkjærlighet for testing og quizer, så vi har to av denne sorten å se fram til i samme periode, pluss en skokk med logger i øst å vest. Jeg har også funnet meg en senior som jeg skal tilbringe tid med framover.. Tid jeg innser begynner å bli verdifull.

Lørdag tok vi oss likevel fri fra lesinga og ble med den norske studentforeningen, Borealis, på picnic. Det var også US Thunderbirdsshow, imponerende.. Snillfjord har nå mer lyst til å bli pilot..og mens de andre lykkelige nordmenn fortsatte festen trasket trønderne hjem for å tilbringe tid med sine antipsykotiske, antidepressive og anitmaniske medikamenter.. Kvelden endte forholdsvis tidlig for noen av oss som sovnet på sofaen med papirene i den ene hånda, allerede klokken 21.
Vi har fått gjort unna alle AA- møtene, et møte med senioren, 2 timer med samfunnstjeneste, en god del skriverier og reflektering, samtidig med å sitte 5-7 timer på lesesalen før hver forelesning. Hawaii er ikke like topp innendørs..

Birgitte

Vår første skoleuke...the easy way

Mandag 3. september var Labour Day, det vil si friiiii.. Inspirert av Uncle etter Circle Island Tour, la vi turen til Hanauma Bay for å lære oss snorkling. Ingenting skal være uprøvd. Selbu og Snillfjord har ikke helt hatt dreisen på denne dugleiken fra tidligere, men ingen frykt, med oss var Sinead Hemne/Irland/Trondheim - og i sin hule hånd har hun sitt dykkesertifikat. Opplært av en proff altså.
Etter å ha sendt en del saltvann nedover øsofagus, fikk vi taket på dette med pusting gjennom et rør, og oppdagelsesferden kunne starte. Mye fin fisk å se, og til og med en havskilpadde. Både Selbu og Snillfjord husket å puste gjennom røret, men det med å bruke solkrem på ryggen derimot... Dette fikk vi merke utover kvelden og uka..

Tirsdag var skolestart på HPU, og på timeplanen stod det praksis i psykiatri ved Queens Hospital. "Ok, antaglig en intro...." tenkte vi og la ivei.. Etter å ha fått personlig guide og ledsager til avdelinga, ble vi møtt av ansatte som antaglig mente vi skulle innlegges - ingen hadde hørt noe om noen praksis, heller ikke instruktøren vår.. Tre norske forvirrede fjes, stammer engelsk og prøver og forklare at vi er studenter.. Etter å ha fått tilkalt avdelingslederen fikk vi rettet opp i de fleste misfortåelser, og vi antok at vi kunne dra hjem.
Onsdag har vi fra Levanger fri, og det ble derfor en rolig start på skoleuka.. Tone og undertegnede tilbrakte dagen i en scrapbookstore borti gata, ved bassenget og avsluttet dagen med Grey's.
Torsdag, vår første skoledag ineholdt Gerontology teori, praksis og Psykiatri teori. Dette tok hele dagen, og vi var hjemme i 10tiden. Kvelden var enda ung, vi dro på fest til Ida fra Leksvika - endelig flere trøndere. Avsluttet kvelden forholdsvis tidlig, Selbu + Snillfjord tok opp igjen tråden på fredagskvelden etter vi var hjemme fra kveldsforelesningen vår i Health Assessment, "helsevurdering". (Etter et semester mede dette faget blir vi nok småleger...) På Mai Tai Bar møtte vi Torkild, men ingen Lost-stjerner denne gangen heller... Etter Mai Tai, treklatring, og annet tull, la vi turen innom Torkilds residens og fortsatte kvelden med musikk, øl og Bruce Springsteenprat.

Resten av helga forholdt vi oss rolige, litt basseng, litt lesing og en Norge- samling på Islands, hvor vi spiste middag, etterfulgt av en øl på Mai Tai søndagskvelden. Vårt norske nettverk her nede fortsetter å vokse, her er mange deler av Norge representert, og dialekterproblemer har en tendens til å oppstå. Trivselen er til å ta og føle på, vi koser oss her nede.

Birgitte

Hanauma Bay

Havskilpadden.. "Sjekkele tøffing ta der.."

Fornøyd =)

Passport Week

Uke 3 ja, endelig tid til strandliv.. Ingen planer de første dagene, så det ble late dager ved bassengkanten. Godt å ligge der å lese, ble akkurat ferdig med Harry Potter # 5, så nå blir det snart innkjøp av # 6, Harry Potter and the half-blood prince.. Spennende.
Onsdag var i på Hard Rock Cafè, og spiste is.. Alt for mye krem, nok is, pluss en brownie gjemt under alt dette gjorde at ingen av oss forlot en tom skål.. Men godt, det var det..

Nå har vi oppdaget Walmart, og Selbu og Snillfjord har blitt særlig godt kjent i scrapbookinghyllene. Kveldene ser det rett og slett ikke ut på stua, da vi driver med scrap og crap over hele gulvet til langt på natt.

Torsdag var vi deltagere på vårt første arrangement i "fadderuka", Passport Week, som det kalles her. Ved kaia stod catamaranen Ali'i Kai og ventet på å ta oss med på sunset cruise. Bildene er allerede ute =) Vi fikk middagsbuffet, med mye god mat og drikke. Levende underholdning og stemningen var god. Etter maten gikk vi på dekk for å se på solnedgangen, men da begynte "lekene", så rakk akkurat å få knipset noen bilder, før vi ble jagd inn igjen for å være med. Gøy.

Fredag var "New student day", hvor vi møtte på Loa Campus til mat og underholdning før the real american schoolbus fraktet oss til Kailua Beach, hvor vi tilbrakte resten av dagen. Undertegnede hadde tatt mot til seg og skrevet seg opp på vindsurfing, vel vitende om at balansen ikke er som den en gang var i min pure barndom. Instruktøren viste max tålmodighet mens hun forsøkte å overføre dugleiken til oss nordmenn. Dette skapte en del latterkramper, både for snillfjordingen på selve brettet og de som så på. Men, var ikke alene om å prakkes.. Antaglig er det ikke så mye vindsurfing i Selbu heller . Etter 45 minutter fikk vi da taket på kunsten, og kunne nyte 10 sekunder med vindsurfing før vannet, i samarbeid med vinden, igjen viste hvem som var sjefen.
Fredagskvelden var vi innom Loa Campus på en Aloha Bash Dance, hvor det var servering av pizza og diskotek.
Lørdag forholdt vi oss rolig...

Søndag ble det arrangert Circle Island Tour, hvor Uncle var stødig sjåfør og fraktet oss til det som var å se på Oahu. Her kan det nevnes at Oahu har langt bedre strender enn Waikiki, Hanauna Bay er kurrant for snorkling, Dole Plantasjen bør besøkes ene og alene på grunn av en helt fantastisk is!! =) Tone og jeg er jenter med magamål og en munn for is, vi fortærte en trippel-is som er beregnet for 4-5 personer.. Sinead: "Nei, guri, har dåkker spist opp ailljerede?", Torkild: "Skal si det gikk fort.." =)

Aloha! Birgitte

Fredrik (Oslo) viser at nordmenn også kan vrikke på hoftepartiet...

Sunset'n..

Cheerleading, i kjent amerikansk stil


Kailua Beach

Snillfjord, Irland/Hemne/Trondheim og Selbu

Nam...

Flytting, lokal bar og Pearl Harbor

Ok da, så ble det ikke noe oppdatering med en gang - men bedre sent enn aldri.
Vi har da kommet oss i leiligheten, søndag ble vi hentet i limousin ved hotellet, og kjørt til vårt nye hjem. Vi hadde for mye baggasje for å kjøre en mindre bil, men for all del, det var ikke oss imot å sitte i den hvite limousinen. Leiligheten er topp, den er faktisk til salgs.. Dette tror jeg nok er første og siste gang jeg bor i en leilighet verdt 3 450 000 kroner.. Ikke oss imot det heller..

Både mandag og tirsdag var vi i ulike møter, både med vår internasjonale koordinator og med ass. dean på skolen. Vi har også tatt Tb- test, og fått slike ting i orden. En dag tilbrakte vi på skolen på Orientation Day. Ellers har vi brukt ledige stunder til å dra på stranden, ligge ved bassenget vårt eller være på kjøpesenteret. Fredag var Tone og jeg på Mai tai bar for å se ann stemningen der, trivelig sted med Bob Marleymusikk og billig drikke.

Lørdag var vi på skolen for et førstehjelpkurs, og bra er nå det.. USA følger ikke de samme retningslinjene som Norge. Det vi var mest opptatte av var å vite om faren for saksøking i slike tilfeller. Kurslederen fortalte en episode hvor en advokat hadde fått hjertestans. En annen mann kom løpende til, rev opp advokatens skjorte, begynte HLR og reddet advokatens liv. Etter advokatens sykehusopphold ble mannen saksøkt for $100 (ca 600,-) for å ha revet i stykker skjorta.. Slik kan det gå her nede.
Lørdagskvelden ble det en liten fest sammen med de andre nordmennene vi har blitt kjent med, og utvidet vår bekjetskapskrets voldsomt. Her er nordmenn og svensker i skjønn forening.

Søndag dro Marit og Sinead på guidet hiking-tur, mens Tone og jeg tok turen til Pearl Harbor. Desverre hadde siste båt ut til USS Arizona gått, så det får bli en annen gang. Det var mer enn nok å se i museet.

Ellers benytter vi kveldene på å ta igen USA i Grey's Anatomy, slik at vi er oppdaterte når sesong 4 starter i slutten av september.

Birgitte

Ala Moana Beach Park

Marit og jeg prøver å få liv i Anne

Tone, Marit og Birgitte

Flytur, solbrenthet og vind..

Aloha!

Da har vi kommet til Hawaii, og Ohana Waikiki Malia Hotel. Her er det kjempefint, for ikke å snakke om varmt. Selv om det noen ganger er overskyet og det faller noen regndråper, ligger temperaturen mellom 25- 30 grader.

Vi startet på tirsdag, med en lang flyreise. Startet fra Værnes 0620, etter farvell med våre kjære. Så tok vi turen til Amsterdam, der så vi et kjent fjes, Tor Milde. =) Fra Amsterdam dro vi videre til Seattle, dette var en lang tur, på ca 12 timer. Heldigvis var det mulig å se filmer underveis, så Shrek the third å In her shoes ble sett i mellom sovingen. Vi ble litt forsinket, så flyet til Honolulu ble utsatt noen timer. Men etter 6 timer på nok et fly landet vi på Honolulu Airport. Med alle koffertene. Vi ordnet med taxi til hotellet, og kunne endelig finne senga.

På vår første dag her ble vi møtt med storm, men dette var ingen skremmende opplevelse for 4 trønderjenter. Snillfjord: "D blæs freskt her gitt"... Eller som Åge synger: "D e freskt når d bles så d riv.." Senere på dagen ble vi gjort oppmerksomme på at det var storm på vei..

Vi dro til campus for å møte en av skolens ansatte, Pat Burell, hvor vi fikk info om hvordan skoleåret skulle bli. Ja, lærerne i Norge fikk rett, det er nok tøft å være student her. Men dette må vi ta som vi får det.

Campus lå oppe i "regnskogen", ved fjellene hvor Jurassic Park ble innspilt. Veldig tropisk og mer fuktig i forhold til Honolulu og Waikiki, hvor vi bor. Bilder kommer etter hvert. Torsdag lette vi etter leilighet, og fant en toppetasje- leilighet med utsikt over hele byen. Desverre ble denne i dyreste laget. Fredag møtte vi vår internasjonale koordinator Lilian, og fikk mer info om oppholdet her. Både Lilian og Pat er veldig hjelpsomme, og vi føler oss velkomne til å ta kontakt uannsett hva det skal være. Resten av fredag ble brukt på leilighetjakt, og endelig fant vi noe somvar aktuelt, i Sunset Towers. Leiligheten er for salg til over $50 000, like ved Ala Moana Shopping Center og Ala Moana Beach Park, med gangavstand til Waikiki Beach. Må si oss fornøyde med den, flytter i morgen (mandag).

Lørdag tilbrakte vi på stranda, Waikiki Beach, og resultatet er to heller rødaktige rygger. =) Vannet er flott, med bølger som tiltrekker en del surfere. Har en plan om å prøve surfing i løpet av oppholdet.
I dag er det søndag, og jeg har brukt morgenen på å holde kontakt med de hjemlige trakter, hvor det er kveld. Planen for dagen er Ala Moana Shopping Center, for å ikke bli mer solbrent i første omgang.

Siden vi ikke har internett med en gang i leiligheten, vil det ta litt tid før neste oppdatering. Antaglig i løpet av neste helg.
Håper dere alle har det bra der hjemme! Tenker mye på dere!

Hadet bra så lenge, Birgitte

Jentene i Amsterdam


Skolen vår, Loa Campus



Ute for å spise; Emma, Sinead, Birgitte, Tone og Marit

Aloha!

Endelig har vi trønderne fått ordnet oss med en Hawaii- blogg!
Her skriver vi litt om vår nye hverdag nede i Stillehavet, hva som skjer, hva vi gjør og hvordan det rett og slett er å være trønder i Lost- landet. =)

Siden vi allerede er i slutten av september, legger jeg ut blogger som er skrevet tidligere. =)

Vi snakkes!

Mahalo for at du ser innom!