Tøffheten slår til!

21. oktober 2007

Her henger jentene fortsatt med! Vi leser og leser, men har funnet rytmen i den nye hverdagen. Vi har kommet over halvveis i oktober, og det er ufattelige knappe to måneder til vi er hjemme i kalde Norge igjen. Forrige uke kom to lærere fra HiNT på besøk; Aashild og Gertrud. Med seg hadde de....tam tam tam: BRUNOST OG NORWEGIA!! Ubeskrivelig etterlengtet! Nowegian ble borte forholdvis fort, ikke alle har lært å skjære like pent av osten, til andres store forargelse. Heldigvis er Evjensfolka like glad i ost, sier jeg.. Denne uka har de vært med oss i vår Hawaiianske hverdag oppe på Loa Campus, Hawaii Pacific University.

Vi utforsket en ny strand; Turtle Bay ei helg. Veldig godt å slappe av en HEL dag! Vi var også ute og spiste middag med Aasild og Gertrud. De ser ut til å trives her, selv om forkjølelsen har satt ett bitt i et svenskt immunforsvar.

Turtle Bay og Trønderbataljo'n...

Har også fått litt kulturell input etter et besøk på museum med senior'n min. =)

Det er fortsatt mye vi ikke har sett og opplevd her, men i helga tok Sinead og Birgitte saken i egne hender. Vi dro på fallskjermhopping! =) Dette har vært en drøm siden jeg var lita, og nå var det endelig tid for å sette den ut i virkelighet. Vi var oppe alt for tidlig for å vente på en buss alt for lenge, før vi kom oss til Waikiki, hvor vi møtte Aashild og Torkild. Der ble vi hentet at shuttel, som tok oss med på North Shore, og Dillingham Airfield. Det kriblet nok i alle mager da vi gikk ut av bilen.

Etter en aldri så liten kontraktskriving på ca 6 sider, kunne vi vente på våre intruktører. Etterhvert fikk vi på oss seler alle mann, og var klar for å dra. Opp i lufta bar det, med et lite blått fly.
Var utrolig spent ettersom vi kom høyere og høyere. 3500 meter oppe mente piloten at nok var nok, vi måtte ut. Første kvinne var Aashild. Er utrolig imonert over å ha vært med i samme hoppelag som denne dama. 60 år og uredd, det står det respekt av. "Der dro Aashild" tenkte jeg mens jeg så Aashild forsvant ut av flyet.. Så var det Sinead.. "I'm a little bit nervous" hører jeg jenta si, og mens jeg roper: "Gla i dæ Sinead", er hun også borte.. Da var tiden inne..

Ut mot åpningen bar det, kameramannen satt allerede som Spiderman på utsiden av flyet og ventet. Rakk å tenke: "Åh kjære!!!!", gi et noget nervøst smil til kamera, og så falt vi.. Det nervøse smilet forsvart fort. Dette var UBESKRIVELIG!!! Rett og slett helt fantastisk å falle i nesten 200km/t ned mot skylaget under oss.. Blå himmel og sol, ut med armene, vinke til kamera, og bare kjenne farten.. I skylaget var det kaldt, men det var fort unnagjort. Så så vi bakken, sjøen og plutselig var skjermen utløst, det ble et lite trekk oppover, og vi kunne dale ned. Great! =) Litt spin og utsiktsnyting før vi satte kursen mot landingsbanen. Aashild og Torkild var allerede nede. Landingen gikk strålende, landa med det breieste smilet jeg noen gang har sett. Venta på Sinead og etter ellevill klemming, kunne vi gå tilbake til basen. Der fikk vi tatt av utsyr og utlevert sertifikat. Ventet på bilder og video, og satte oss i shuttelen som fraktet oss tilbake til Waikiki, alle med store smil rundt munnen. =)Flere bilder av fallskjermhoppinga på Facebook og Space.

Men opplevelsen har sin pris, nå har jeg blitt forkjøla. Jaja, Tone har hatt av sorten fra tidligere, så det ligger vel i kortene at noen av oss andre her i huset også ville få det. Flere av de andre nordmennene her har også hatt influensa, men høstsyk hadde vi nok blitt hjemme i Norge også.
Tone og jeg teller dager til vi får besøk; Tone av søstra og tremenning, jeg av pappa, søster og Stein. I desember kommer kjæresten Ole på besøk til Tone, hun er mest opptatt av å finne riktig hotell til dem for tiden.. Marit venter også besøk i november, av familien sin. Så vi gleder oss hele gjengen, bortsett fra Sinead som savner sine.

Ellers er det lite og melde, forholdene på lesesalen er på det gamle. Her snakker vi snart faste plasser... Noen eksamener er unnagjorte, men nye venter. Kommende uke er det Gerontologi og en test i Mental Health, pluss en del småsnacks i tillegg.

Hilser til alle! Aloha and good night.

To uker i en fei..

Søndag 30.september 2007

Puh.. Her fyker dagene forbi.. Siste blogg omhandlet tiden da veijtongan møtte veggen. Veggen er tydeligvis laget av solid materiale.. Den er nemlig ikke til å rikke.. Vi har hatt to intense skoleuker på Hawaii, men enda godt at de er unnagjort.. Den store stygge ulven har i denne tiden vært psykologi, en støggstor medikamenttest har nemlig lagt en enda større demper på vår tilværelse her i paradis. Klassifisering av 70 ukjente medikamenter, vite symptomer, bivirkninger og behandling har vært vår hverdag nå i to laaaange uker. Den må nemlig bestås med 80% riktig, hvis ikke kan du få et andre forsøk - og da må du ha den nette sum av 90%. Skulle du da være så uheldig å stryke for andre gang; farvel Hawaii. Da stryker du nemlig i 2 fag, noe som gjør at antall credits blir for lav, og da vil ikke Sam ha deg her i paradis lengre.. Må være en viktig mann denne Sam, har ikke sett han foreløpig, men det sies at han er av følgende utseende (bildet til høyre), og kan nok være ganske overbevisende...

I ren frykt for Sam-mannen, har vi hatt følgende praksis: Opp alt for tidlig for å lese på biblioteket, dra på skolen til 18.00 og ha forelesninger, og dra hjem og legge seg etterpå har vært vår hverdag. Bortsett fra lørdag 22. september, da nesten alle veijtongan delte sin dyrebare tid med de som gikk for sult.. Walk for hunger ble arrangert nede ved stranda, og kl 05.45 stod vi som noen spøkelser der nede for å gi en hånd i arrangeringen. Så var det tilbake til lesingen.. Men en gang måtte det jo ende, mente vi.. Joda, tirsdag 25.september var dagen da vi, etter å ha levd som noen nerder på biblioteket, kunne puste lettet ut etter en siste 45 minutter intensiv psykiatrisk tenkning. Alle i The Atkinson Family ble rimelig fornøyde med resultatet, og vi kunne puste lettet ut da vi forlot sykehuset. Det var da.. Nå innser vi hvilke andre fag vår nerdetilværelse har gått utover.. Det var jammen meg ingen Byggmakker- vegg vi møtte her...

Men, vi regner med at det ordner seg for snille snekkere (eller piker), og vi har jammen meg bestemt oss for at veggen skal ned, hamres det som hamres må. Sannelig har vi ikke gjort unna andre tester og, men forberedelsene til disse har vært av varierende kvalitet, men for all del..

For dere som mener og tro at vi sitter her solbrune og blide, så kan det nevnes at vi på lørdag innvilget oss en dag på stranden, i overskyet vær.. Rett og slett for å lese Harry Potter og lage god PR for lokalavisa Selbyggen, som både Snillfjord og Selbu er godt kjente med, av ulike grunner... Men, det var godt å komme seg litt unna, etter å ha sittet å pleiet vår blendende brunfarge på biblioteket de siste to - tre ukene.. Riktig så brune er vi... =(På kvelden tok noen seg en skikkelig fest.. God, gammeldags førrefæst i leiligheten, med karaoke, fotoshoot, swingdansing og vømmøl. =) Flott... Enkelte er særlig godt fornøyde med gnagsår- resultatet etter utferdselen.. Jaja, hva kan en forvente.. Har vel ikke akkurat slitt finskosålene etter at vi startet skolen.

Men, Snillfjord rakk en tur i dyreparken med senioren sin på fredag. Her finnes elefanter, løver og tigre.. Og nå lurer hun svært på hvordan hun skal få med meg Selbu dit, da jeg er redd fuglefobien setter en stopper for dyreparkbesøk i nærmeste framtid.. Selv en due kan sette slike stoppere..

Snillfjord merker at hun savner en god, gammeldags, norsk høst - en fin en, vel og merke. Det begynner å bli et så stor savn at hun var helt sikker på at det var snø hun kunne se på de Hawaiianske fjell tidlig en morgen.. Nemlig, så sannsynlig i 30 grader.. Vel vel, mulig det er kun høst og lite julestemning når vi atter setter våre gangsårføtter på trøndersk jord igjen - som for så vidt er Snillfjords største frykt med tanke på hjemkomsten må vite..

Vi går en like spennende uke i møte, med en test i gerontologi på programmet, logger, refleksjoner og en diiiger psykologioppgave. Riktig ferieuke altså, i forhold til tidligere tilværelser.
Aloha for denne gang =)